Restaurant Eik Annen Etage

I første etasje ligger Theatercafeen, i annen etasje ligger Restaurant Eik Annen Etage

3 retters meny: 395,-
4 retters meny: 475,-
5 retters meny: 545,-

Adresse: Stortingsgaten 24/26
Nettside: http://www.restauranteik.no/RestaurantEikAnnenEtage
Besøkt: 09.09.11

Høstens første restaurantbesøk for venninnegjengen ble på Restaurant Eik Annen Etage, som ligger en trapp opp fra Theatercafeen inne i Hotell Continental. Geografisk befinner restauranten seg tvers overfor Nationaltheateret i Oslo og t-banestasjonen med samme navn. Vi har vært her en gang før, for noen år siden, før jeg begynte å skrive restaurantanmeldelser. Med det svært vellykkede besøket forholdsvis friskt i minne, var derfor forventningene til kveldens middag svært høye.

For en førstegangsgjest kan det være bittelitt vrient å finne selve inngangen til Restaurant Eik Annen Etage. Man må gå inn i resepsjonen til Hotell Continental og gå trappen en og en halv etasje opp. De som er dårlige til beins kan ta heisen opp en etasje og ta trappen den siste halve etasjen.

Alle som skal til restauranten må gå igjennom baren, Bar Annen Etage, som tilbyr smakebiter fra restaurantens meny, samt et rikholdig utvalg av whiskey, vin og drinker. Barens atmosfære står i stil med restaurantens, både når det gjelder belysning, farger, materialer og kunst. Alt er holdt i mørke, dempede nyanser i en blanding av varme, jordnære farger og kjølige urbane gråtoner. Spennende innslag av gull og fløyel (bl.a. på puter og gardiner) gir atmosfæren det lille ekstra ekslusive preget. Selv er jeg veldig svak for Annen Etages modige interiørdetaljer,  som f.eks. gardiner kombinert av gråbeige fløyel og metallenker. Funker fantastisk bra! Det er noe med den dunkle belysningen, jord- og grottefargene og de ekslusive gulldetaljene som gir både bar og restautant et litt mystisk, sensuelt, tempelaktig preg. Det er et spennende og godt sted å være.

Det eneste jeg kan kritisere ved atmosfæren på Restaurant Annen Etage (mulig noe som begrenser seg til akkurat den kvelden vi var der) er musikken. Den var i en trance-ambient-aktig stil, og i perioder altfor høy (synes vi) til at man fikk den helt behagelige matroen. Det ble litt som å spise en bedre middag på dansegulvet på en 90-talls nattklubb. Ganske surrealistisk.

Imøtekommende svensk bartender hjalp oss med oppheng av ytterklær (som er gratis) og geleidet oss videre til en like imøtekommende svensk kelner som fulgte oss til vårt bord. Vi fikk raskt vann i glassene og ble forklart menyen.

Restaurant Eik Annen Etage har et konsept basert på 5 retters ukemenyer. Hver mandag skiftes menyen ut for å sikre ferske råvarer og mat som alltid speiler årstiden. Gjestene velger selv hvor mange retter fra menyen de vil spise, alt fra 2 til 5 retter. Det er også mulig å bestille en tilpasset vinmeny til maten.

Jeg valgte meg en 3 retters meny denne gangen. Safranporsjert sei med grønnsakstempura, stekt traktsopp, grønnkål og safran-beurre blanc, stekt hjort med rotgrønnsaker, kantarell og portvinssaus og til dessert tindved-mousse med bringebærsouffle, bringebærsorbet og friske bringebær. Jeg valgte  Liereple naturmost som drikke. Denne eplemosten er frisk og inneholder godt med syre. Den kan fint brukes som et alkoholfritt alternativ til vin til maten.

Interiøret i restauranten

Mens vi ventet på maten fikk vi nybakt surdeigsbrød med god olivenolje, salt og aioli. Brødet var saftig og deilig på smak med herlig sprø skorpe. Hvitløksmajonesen (aiolien) hadde et perfekt balansert innhold av hvitløk, ikke for mye og ikke for lite. Olivenoljen hadde en behagelig olivensmak, ikke for overveldende eller kraftig. Gode og vellykkede ventesmaker.

Før selve forretten fikk vi alle en smakfull “ganeåpner” i form av to små retter: Oksecarpaccio med bittelitt hakket sjalottløk, parmesan, kapers, et “dryss” olivenolje og litt friskkvernet pepper – og en liten bolle gresskarsuppe. Kontrastene i smakene var fantastisk! Det milde kjøttet spilte elegant mot skarp parmesan og heten i pepperet. Sødmen i løken kom godt frem mot den lett bitre olivenoljen og syren i den eddiksyltede kapersen. Meget godt! Gresskarsuppen var rik og fyldig. Jeg kunne ane noter av smør, purre eller løk, noe som minnet om portvin og deilig tilpasset mengde salt og pepper. Det er en av de beste suppene jeg noensinne har smakt.

Ventetiden mellom rettene var ikke lang. Vi fikk raskt vår bestillte forrett. Seien var perfekt porsjert. Saftig og fast i kjøttet. Den var mild på smak og fungerte som en behagelig smaksbakgrunn for det spennende tilbehøret. Grønnsakstempuraen var perfekt sprø utenpå og deilig myk inni. Grønnsakene hadde beholdt sin rene gode smak, som spilte godt mot den såvidt salte tempuradeigen. Soppen var stekt og smakte deilig av høst. Grønnkålen hadde et herlig asiatisk soyapreg og gav retten en balansert dose saltsmak. Den myke, kremete beurre blancen med safran føyde alle smaksintrykken perfekt sammen. Forretten var rett og slett kjempegod!

Basert på vårt tidligere besøk, forventet vi oss en liten ganerens i form av syrlig og fruktig granité mellom fisk og kjøtt, men det fikk vi ikke denne gangen. Det gikk direkte fra sei til hjort.

Overgangen virket en smule brå for ganen, som ikke helt klarte å sortere smakene på hjortens tilbehør med en gang. Jeg syntes først at smakene var diffuse og at de hadde litt lite sammenheng med hverandre. Men etterhvert kom nyansene frem og hovedretten fremstod som både god og spennende.

Hjorten var perfekt stekt, med sprø og smaksrik stekeskorpe og rødmende senter. Den lå på en seng av myntetilsmakt hjortefarse. Veldig godt med den kjølige, “ville” smaken av mynte. En original vri på den tradisjonelle myntegeléen. Rotgrønnsakene var ikke overbehandlet på noen måte, men hadde fått beholde sine rene, klare smaker og en forfriskende tyggemotstand. Stekt kantarell gav retten et deilig høstlig tilsnitt som ble rundet fint av med den kraftige, smaksrike portvinssausen. Absolutt en verdig og høstlig hovedrett, selv om jeg personlig syntes at forretten fungerte bittelitt bedre.

Måltidet ble avslutten med en søt og frisk bærdessert. Tindved, som var i moussen, har jeg aldri smakt før. Den hadde en smak som kunne minne bittelitt om en krysning mellom rognebær og tranebær, men mye mildere. Ikke så bitter eller syrlig. Tindvedsmaken forsvant litt mot bringebærene, som gjennomgående er kraftige og ganske “parfymerte” på smak. Jeg kunne godt ha tenkt meg en liten tindvedsaus eller lignende på tallerkenen, som hadde fått frem bærets egenart i litt større grad. Utover det var desserten absolutt god. Passe søt og passe frisk – og en fin balanse mellom den lune suffléen og kald sorbet. Deilig høstlig var det også. Passet godt sammen med resten av rettene.

Ved vårt forrige besøk fikk vi et lite fat med små konfekter og kaker etter desserten. Det fikk vi ikke denne gangen.

Alt i alt en svært god restaurantopplevelse. Flott atmosfære, behagelig, profesjonell og veldig hyggelig service, god mat. Likevel nådde det ikke helt opp til en sekser denne gangen, mye basert på våre forventninger som ikke helt ble innfridd – samt småting som for eksempel den høye og litt malplasserte musikken. Restaurant Eik Annen Etage er i høyeste grad verdt et besøk, så jeg gir den en meget sterk

Kardemomme har pusset opp

Bloggen har fått nytt utseende!

Synes kanskje  jeg har vært litt i overkant vågal med bloggens nye utseende, men liker også godt hvordan innleggene vises nå. De varme krydderfargene, de lekne og orientalskinspirerete mønstrene og de spennende små detaljene illustrerer bloggens hovedtema godt: Det mangfoldet av spennende dufter og smaker, fra alle verdenshjørner, man finner på Oslos restauranter. Kardemomme, bloggens navn, er jo også et krydder med røtter i bl.a. India og østover i Asia. Navnet kler da godt sitt nye utseende!

Jentegjengen har hatt høstens første restaurantbesøk også. Anmeldelsen kommer om få dager.

Kardemomme tar en pause

Har behov for en liten pause fra restaurantanmeldelsene nå og regner med å være tilbake igjen fra høsten av. Ønsker alle en fin sommer med gode matopplevelser!

Engebret Café

Engebret Café ligger tvers overfor Samtidsmuseet

Forretter: Fra 125,- til 155,-
Hovedretter: Fra 235,- til 345,-
Desserter: Fra 92,- til 141,-

Adresse: Bankplassen 1
Nettside: http://www.engebret-cafe.no/
Besøkt: 04.03.11

Engebret Café ligger sentralt til på Bankplassen i Oslo, tvers overfor Samtidsmuseet. Restauranten regnes som Oslos eldste og innehar massevis av tradisjonsrik sjarm.

Engebrets lune atmosfære slår i mot oss når vi går inn døren. På mange måter minner stedet meg om de virkelig gode, historiske, danske kroene og deres kombinasjon av hjemmekoslighet og godt bevart ærverdighet. Interiøret er holdt i mørke, lune og klassiske nyanser – tak og lister av mørkbeiset treverk og mykt okergule vegger.  Bilder av kjente skuespillere og forfattere, som nok selv vanket på Engebret Café i sin tid, pryder veggene. Ved bordet vi ble vist til, av en svært hyggelig hovmester, hang herlige portretter av Leif Juster og Aud Schønemann.

Servicen var god, behagelig og effektiv. Vi fikk raskt menyer og det drikket vi hadde bestillt.

Engebret spesialiserer seg på mye typisk norsk mat, særlig fisk og skalldyr. De er opptatt av å tilby mat som tilhører årstiden. Da vi var der var det skreien som sto høyest på menyen. De tilbød en vegetarrett, som også skiftes ut jevnt gjennom året for å sikre at råvarene til enhver tid er ferskest og på sitt beste.

Vi fikk en kurv med ferskt surdeigsbrød og en liten krukke smør på bordet mens vi ventet. Brødet var godt. Smøret virket som en blanding av alminnelig meierismør og plantemargarin. Kanskje med overvekt av det siste. Jeg synes ikke det var en veldig heldig kombinasjon. Det ble for tamt og litt lite salt til surdeigsbrødets milde smak.

Det var ingen ventetid å snakke om før vi fikk maten. Jeg startet med foretten som kalles “En smak av Nord-Norge”. Det var en samling av klassiske ingredienser fra nordnorsk sjø og fjære, bl.a. gratinert kongekrabbe, kaldrøkt hvalfilet, sild, rognkjekskaviar og røkt torsk. De små smakebitene lå presentert som lekre munnfuller på en liten trefjøl. Med smaksfremmende tilbehør som rømme, gressløk og urter ble smakene av Nord-Norge både klassisk og moderne, spennende og velkjente. Råvarene var av god kvalitet og smakte deilig havfriskt.

Interiøret på Engebret Café

Til hovedrett fikk jeg and med grønnsaker, bakt fiken, litt potet og en deilig sødmefyllt og smaksrik saus. Kjøttet var perfekt stekt med sin rødmende kjerne. Grønnsakene hadde beholdt sin sprø spenst og sausen var, som sagt, deilig. Det eneste jeg savnet var mer av den bakte fikenen. Det lå en kvart, litt stusselig,  fiken på min tallerken. Den hadde nok trivdes så mye bedre hadde den hatt to eller tre kvarte fikener til å dele plassen med. Utover det var det gode porsjoner.

Jeg valgte å hoppe over desserten denne gangen, men de i venninnegjengen som spiste dessert var alle fornøyd. Gode porsjoner der også, kvalitet på råvarene og gode smaker.

Besøket på Engebret Café var alt i alt meget hyggelig. Alt fra service, mat og atmosfære satt som det skulle. Stedet har en egen sjarm og en varme som får gjestene til å føle seg svært hjemme og ivaretatt. Kvaliteten på maten stod absolutt til prisene og i tillegg var porsjonene rause. Hit drar vi gjerne igjen! Siden det bare er detaljer å trekke for, smøret og fikenen, så får Engebret Café en knallsterk

 

Carl’s Restaurant

Det nye Rica-hotellet i Grensen i Oslo. Carl's ligger i kjelleren.

Forretter: 145,-
Hovedretter: 245,-
Dessert: 125,-

Adresse: Grensen 20
Nettadresse: http://www.carls.no/no/
Besøkt: 04.02.11

Ja, Carl’s restaurant ligger i det forholdsvis nyoppførte Rica-hotellet i Grensen i Oslo. Spisestedet befinner seg i kjelleren, en trapp ned fra baren som ligger på gateplan. Det er i baren man som spisende gjest henger fra seg yttertøyet, hos en svært hyggelig og gjestfri bartender.

En moderne og luftig glasstrapp fører ned til restauranten, som er holdt i lune og behagelige jordfarger. Et eklektisk utvalg malerier smykker veggene og spennende skulpturer, hvor bl.a. ild er et sentralt element, pryder området der trappen munner ut i restauranten. Det er et svært spennende, trygt, varmt og likevel åpent rom. En eneste lang sofa følger hele den ene langveggen og frister til kos og hvile med myke, deilige fløyelsputer som passer perfekt i korsryggen.

Vi ble ført frem til vårt bord, i en ganske avskjermet og intim del av restauranten, av hovmesteren. I likhet med bartenderen en trapp opp, var hovmesteren også svært hyggelig, gjestfri og, ikke minst, korrekt og behagelig. Kort etter kom vår kelner til bordet. En svært behagelig og diskret kelner, som forklarte Carl’s menykonsept for oss. De har tre faste menyer, to med kjøtt/fisk og en vegetar. Disse menyene består av henholdsvis 8, 5 og 5 retter. Det er også mulig å bestille á la carte fra de bestående menyene – altså velge ut enkeltretter. Velger man denne løsningen blir prisene som nevnt helt øverst i denne anmeldelsen. Jeg endte opp med å velge den 5 retters vegetarmenyen. Den så svært innovativ og spennende ut.

Det tok ikke lang tid fra vi bestillte maten til vi fikk drikke og en liten kurv med lune små krydderrundstykker på bordet. De ble servert med en frisk, grønn urtedip. Rundstykkene hadde et herlig lag med urter og havsalt på toppen. Smakene var klare, intense og gode. En super og appetittvekkende start på måltidet.

Sikre på at neste rett ville være noe vi selv hadde bestillt, ble vi overrasket over å få ennå to smakebiter på husets regning. Den ene var en munnfull med chevrekrem, rødbete og ristede solsikkekjerner. De tre distinkte smakene utfyllte hverandre perfekt! Den syrlige, jordaktige rødbeten møtte den kremete snerten i geitosten og den varme nøtteaktige smaken til solsikkekjernene på praktfullt vis. Spennende smakstrio! Den andre munnfullen var en liten terning av gulrot- og kvedegelé, pyntet med et lite anisblad. Igjen en utrolig innovativ smakstrio hvor mild og søt gulrot leker med syrlig kvede og det originale innslaget av lakrissmak fra anisbladet. Det var kjempegodt!

Igjen forventet vi å begynne på maten vi hadde bestillt, men nok en gang ble vi overrasket av en ny spennende appetittvekker. Vi fikk løyrom med sitronmajones, tilsmakt med dill. Salt, friskt og kremet. Løyromen var usedvanlig mild og behagelig i smaken. Den gav bare et svakt salt hint av hav. Igjen utsøkte smaker!

Gratismaten bare fortsatte å strømme på. Denne gangen kom faktisk det som ble regnet som ventebrød. Det var ferske skiver av surdeigsbrød med tre forskjellige tilbehør: Kviteseidsmør, syrlig og friskt urtesmør med sitron og en herlig spansk olivenolje med smak av gress og blomstereng. Ja, det er ikke overdrevent i det hele tatt. Olivenoljen smakte rent og grønt, som gress. Jeg kjente ikke et hint av den vanlige velkjente olivensmaken i det hele tatt. Det var en utsøkt og helt unik olje!

Inne på Carl's Restaurant

Etter hele fem gratisretter kom den første retten jeg hadde bestilt: Røkt rotfruktpuré med biter av potet, purre og hjemmelagde potetschips. Retten ble røykbehandlet på den korte stunden det tok for vår kelner å gå fra kjøkkenet til bordet vårt. De vifter røyk fra kirsebærtre over maten inne på kjøkkenet, setter på lokk og lar maten trekke til seg en perfekt mengde røyksmak i løpet av ca. 15-20 sekunder. Duften som slo i mot meg da lokket ble tatt av var nydelig og det smakte også helt fantastisk! Røyksmaken var ikke for skarp eller intens, men heller myk og nesten litt fruktig. Sikkert på grunn av kirsebærtreet. En sann nytelse for ganen!

Innimellom alle rettene svevde vår søte kvinnelige kelner som en mild og vennligsinnet ånd rundt oss og sørget for at glassene våre var fyllt med drikke og at maten stod til våre forventninger. En helt super service på alle måter, som ikke ble for påtrengende på noe vis.

Etter rotfruktpureen fikk jeg skorsonnerot på skorsonnepuré med porsjert egg og noe som for moro ble kalt magisk pulver. Pulveret var karamellisert og tørket smør som smeltet i munnen og gav retten en kremet og nesten litt søt melkeaktig smak. En fantastisk rett som fulgte opp smakene fra den forrige retten på glimrende vis!

Min tredje bestillte rett var risotto laget på havregryn med løk, gressløk, friterte brødterninger og en vellagret, skarp ost fra Västerbotten i Sverige. Den smakte som en ikke altfor fjern slektning av italiensk parmesan. Jeg var litt skeptisk til denne til å begynne med, mye på grunn av mine assosiasjoner til havregryn. Jeg tenker med en gang kald, klam havregrøt. Men min skepsis var så til de grader bortkastet! Havregrynsrisottoen var så proppfull av vindunderlige smaker og herlige spennende skarphet (fra osten) at tanken på havregrøt løste seg opp og forsvant! Konsistensen på retten var deilig myk og nesten kremet. Brødterningene gav en perfekt sprø kontrast  til selve risottoen. Nydelig!

Vegetarmenyens hovedrett var sammensatt av grillet østerssopp, karamellisert løk, syltet rødløk, broccoli, kruspersilleolje og rødvinssaus. En rett som absolutt kunne måle seg mot lignende middager med biff, oksestek og annet kjøtt. Igjen en samling deilige smaker som hevet og komplementerte hverandre. Det eneste jeg hadde å utsette på denne retten var at den karamelliserte løken var litt brent, noe som ødela sødmen den var ment å skulle ha. Smaken ble mer bitter og svidd.

Min dessert var en moderne utgave av tilslørte bondepiker. Jeg fikk et høyt glass fylt med fristende lag av eplemousse smaksatt med calvados, søt og fyldig eplekompott, sukret, smørristet og kanelkrydret brødrasp, eplesorbet og pisket krem. De forskjellige måtene å presentere eplesmaken på var fantastiske, og det fungerte nydelig sammen! Kompottsøtt eple, sorbetsyrlig eple og likørskarpt eple utgjorde et nydelige triangel av familiære smaker som trivdes godt med den rike kremen og den krydrede brødraspen som gav det hele en spennede sprø kontrast. Den absolutt deiligste tilslørte bondepike jeg noen gang  har spist!

Og med et fikk vi en overraskelse til, kveldens sjette! Et nydelig fat med små kaker og konfekter ble satt på vårt bord. Det var fem små godbiter til hver. Det var så lekkert og delikat at vi fikk vann i munnen bare av å se på de små herlighetene. Da vi satte tennene i de små søte kunstverkene kunne vi konstantere at smakene på mirakuløst vis slo den allerede overmåte positive forventningen. Først smakte jeg på en herlig hjemmelaget myk karamell med et dryss havsalt på. Helt super kombinasjon! Saltet fremhevet den søte, myke karamellsmaken og gjorde den sterkere og større på et vis. Deretter forsøkte jeg en liten hjemmelaget marshmallow med sort pepper. Hørtes pussig ut, men igjen en helt utrolig smak. Noe ved den varme styrken i pepperet kledde den søte, seige marshmallowsen kjempegodt! Noe som gledet meg stort var å se at det lå en liten shortbread-kake på fatet også. Det minner meg om et av mine absolutt favorittland, Skottland. Shortbread-kaken på Carl’s var smaksatt med kokos. Ren nytelse! De to siste godbitene var en mørk sjokoladeganache-kule rullet i pulver av tørket bringebær og et stykke fast aprikosmarmelade som minnet veldig om Turkish Delight. Altså ikke på smak, men i konsistens. Sjokoladekulen var mørk, rik og mektig. En skikkelig syndig og akk så herlig liten godbit! Syrligheten i bringebærpulveret var fantastisk mot den mørke, lett bitre sjokoladen. Men min absolutte favoritt var denne aprikosemarmeladen! Den hadde en fantastisk rik og kraftig smak som var både søt og syrlig på samme tid, med den herlige særegne, nesten parfymerte, smaken av aprikos. Jeg nippet varsomt til den for å beholde smaksopplevelse så lenge som overhodet mulig! Det var nesten så jeg vurderte et minutts stillhet da den var borte.

Alt i alt gav Carl’s oss et av de beste måltidene vi noensinne har spist! Jeg bestilte en 5 retters middag, men endte opp med hele 11 retter – 6 av dem på husets regning. Servicen var upåklagelig, atmosfæren var god, de ansatte var behagelige og hyggelige på alle måter. Det var til og med litt ekstra stas å betale. Vi fikk en sort konvolutt stående i et lite metallstativ på bordet. Midt på konvolutten, med den vakreste løkkeskrift, stod det “The Damage”! Oppi lå selvfølgelig regningen, samt visittkort. Stilfullt og moro!

Jeg elsker Carl’s! Det kan ikke bli noe annet enn

Stortorvets Gjæstgiveri

Stortorvets Gjæstgiveri

Forretter: Alle koster 145,-
Hovedretter: Fra 325,- til 435,-
Desserter: Alle koster 135,-

Adresse: Grensen 1
Nettadresse: http://www.stortorvets-gjestgiveri.no/
Besøkt: 02.12.10

Stortorvets Gjæstgiveri er et erverdig gammelt spisested med historie tilbake til 1700-tallet. Det ligger på Stortorvet i Oslo og er nabo til Glassmagasinet. I det okergule murhuset skjuler det seg tre forskjellige etablissementer: Husmannskost-cafeen i første etasje, Gamla B-eat Bar og selve restauranten som ligger i annen etasje. Stedet reklamerer med unik atmosfære og norsk tradisjonsmat av kvalitet.

Jeg bestillte bord til venninnegjengen i god tid, siden vi skulle ut å spise midt i julebordsesongen. Bordbekreftelsen kom raskt. En lang mail med massevis av regler og instruksjoner for hvordan Gjæstgiveriet i samarbeid med oss som gjester skulle kunne gjennomføre en mest mulig vellykket bordsetting. De krevet bl.a. at vi skulle lese julemenyen (de hadde kun julemeny da vi var der – prisene innledningsvis gjelder derfor bare for den) på forhånd og sende inn bestillinger på hva vi ønsket å spise på mail minst tre dager i forveien. Noe omstendelig og spesielt, tenkte vi, men gjorde som vi ble bedt om. Vi antok at det ville resultere i ekstra god service og en rask og smidig servering.

Det var iskaldt 2. desember og en lettelse å komme inn i Gjæstgiveriets varme. Vi var litt tidlig ute og måtte vente noen minutter før vi slapp inn i restauranten. De hadde strengt oppmålte bordsettinger. Vårt bord var holdt av til oss fra presis 20.30 til 23.00.

Vår kelner var svensk. Han viste oss til vårt bord. Vi var så heldige å få sitte i en av lokalets “båser”: Bord ved vinduet ut mot Stortorvet omgitt av to høyryggede sofaer i norsk bondestil. Nesten som å sitte i en gammeldags togkupé. Svært sjarmerende sitteløsning med mye og godt privatliv. Lokalet ellers var holdt i dype, lune farger. Mye klassiske og jordnære toner som oker og umbra. Svært trivelig sted hvor man nesten kan føle at historien sitter i veggene, har krøpet inn i sprekkene i vinduskarmene og leker i de tradisjonsrike heklegardinene.

Vår kelner innledet kvelden med å lese opp vår matbestilling, slik at vi kunne bekrefte at de hadde registrert riktige retter på oss. Alt stemte. Siden vi hadde bestillt maten nesten en uke i forveien tok vi det for gitt at vi ville slippe å vente lenge på den. Vi tok feil. Det varte og det rakk. Det kom juletallerkener og lutefisk til gjestene rundt oss, men vår reinsdyrfilet uteble. Ikke dukket det opp brød og smør på bordet i ventetiden heller. Vår kelner var ikke å se i en lang periode, så vi fikk ikke spurt om hvor maten ble av. Usjarmerende opplevelse å starte kvelden med.

Interiør på Stortorvets Gjæstgiveri

Etter nesten en time kom tallerknene med rosastekt reinsdyr, ristet sopp, rotgrønnsaker, rødløksmarmelade og portvinssjy. Kelneren var svett og så lettere stresset og desorientert ut. Han satte raskt fra seg maten før han forduftet igjen.

Siden prisene på Gjæstgiveriet var nokså stive, var vi ganske sikre på at kvaliteten på maten ville være høy. Vi tok feil igjen. Reinsdyret var mørt og perfekt stekt, men det hadde en veldig stram smak. Jeg vet ikke om det var kjøtt fra en gammel reinsdyrsbukk vi fikk eller om det hadde ligget i frysen lenge. Det jeg vet er at det ikke smakte slik skikkelig ferskt og godt reinsdyr kan smake. Jeg har herlige reinsdyrsmiddagsminner fra nordre Finland friskt i minne. Gjæstegiveri-reinen kunne ikke måle seg i kvalitet med disse. Portvinssjyen var utrolig tam og kjedelig. Til reinsdyr ville jeg ha trodd at vi skulle få en saus eller sky med masse smak og spenstighet, men det vi fikk minnet mest om en utvannet brun posesaus. Kjønnsløst og skuffende. Rotgrønnsakene var greie. Soppen var ok. Rødløksmarmeladen var det eneste på tallerkenen med sikkelig smak og personlighet. Den var frisk, skarp, hadde god sødme og en deilig syrlig brodd.

Ventetiden mellom hovedretten og desserten var heller ikke beskjeden. Da det hadde gått en hel klokketime uten at vi så snurten av hverken multer, riskrem eller karamellpudding tok vi kontakt med vår like desorienterte og stressede kelner. Før han fikk helt med seg hva vi ville løp han avgårde og hentet dessertmenyer til oss. Da han var tilbake ved bordet minnet vi ham på at vi allerede hadde bestillt desserter. For nesten en uke siden. På mail. Han hadde jo selv ramset opp hele bestilling for oss da vi ankom restauranten tidligere på kvelden. Han unnskyldte seg i det vide og det brede for at han rotet litt (!) og løp ut på kjøkkenet for å hente dessertene våre. Det tok ennå 10-15 minutter før vi fikk dem på bordet.

Min multekrem med krumkake var ganske søt. Helt grei smak forøvrig. Kanskje litt lite multer. Krumkaken lå i tusen knas oppå desserten, men smakte godt. Et bringebær hadde forvillet seg ned i kremen sammen med et skikkelig vissent lite mynteblad. Triste og rare greier. Karamellpuddingen var visstnok helt ok hvis man så bort fra den ulekre kladden med sprutekrem som lå oppå.  For 135,- burde Gjæstgiveriet kunne spandere ekte pisket krem på sine gjester. Riskremen virket litt industriell og den røde sausen minnet litt om kartongsaus. Gjennomgående kjedelige og flate smaker. Billige løsinger til høy pris.

Da vi steg ut i den iskalde vinterkvelden kjente vi oss nesten litt snytt. Det gikk med mye penger på Gjæstgiveriet, men vi følte ikke at vi fikk så mye igjen for dem hva matkvalitet angår. Historisk sus og atmosfære var det derimot nok av på Stortorvets gamle storstue. Godt og varmt var det også der, noe som teller i en så sprengkald kveld som 2. desember skjenket oss. Det samlede inntrykk av Stortorvets Gjæstegiveri gir jeg en solid

Ma’Raja

Utenfor Ma'Raja i Torggata

Forretter: —
Hovedretter: —
Desserter: —

Adresse: Torggata 8
Nettadresse: —
Besøkt: 13.11.10

Min venninne F og jeg ble sultne av å gå i NOAH’s fakkeltog mot pels lørdag 13. november. Toget passerte den indiske restauranten Ma’Raja i Torggata. Et skilt utenfor opplyste om at de hadde indisk buffet til 99,- pr. person. Det fristet såpass at vi helt spontant tok en tur innom etter endt innsats for pelsdyrenes ve og vel.

Det finnes ingen info om priser for forretter, hovedretter eller dessert denne gangen, da vi jo valgte buffetløsningen. Det ser heller ikke ut til at restauranten har fått seg noen nettside, derfor er ikke nettadressen lagt ved anmeldelsen.

La meg først si at inngangspartiet er noe av det grelleste jeg har sett. Gul, grønn og brannrød er ikke veldig elegant eller spesielt god estetikk. Det var dette med førsteinntrykket igjen da…

Stedet er delt inn i to etasjer. Første etasje er meget spartansk innredet, med få border og minimal dekor på veggene. Det er i denne etasjen Ma’Raja tilbyr sin buffet. Ønsker man å spise en litt dyrere middag, må man gå ned en trapp, til á la carte-restauranten. Kjellerdelen har mer tradisjonelt indisk preg, med orientalske farger, tekstiltrukkede vegger og klassiske indiske malerier. Likevel får man ikke helt den gode, indiske følelsen der. Det ligger noe kjølig, institusjonelt og nesten litt østeuropeisk i luften på Ma’Raja. Spesielt i underetajsen.

Vi endte nemlig opp i kjelleren under vårt besøk. Buffetetasjen var stappfull av selvbetjente gjester. Vi fikk likevel lov til å spise av buffeten, selv om vi ble sittende i “feil” etasje.En kelner kom og tok opp bestilling på drikke og nanbrød. han sa at nanbrødene var ganske store, så vi valgte å ta et på deling. Da vi fikk brødet servert ble vi ganske skuffet. Det var tre ganger så lite som nan pleier å være. Vi kunne fint ha bestillt et hver.

På buffeten kunne vi velge å forsyne oss fra åtte forskjellige varme retter. Av kjøtt hadde de satt frem kylling i en slags currysaus, lam i curry og tandorikylling. Vegetartilbudet bestod av en linsegryte og en grønnsakscurry. Tilbehøret var ris, salat og to typer kald dressing.

Interiøret i etasjen der Ma'Raja tilbyr indisk buffet

Jeg tok en liten skje av alt utenom kylling i curry. Synes ikke kjøtt med mye bein i (som jo kyllinglår er) er så veldig apetittvekkende når det drukner i saus. Det å skulle sortere bein og saus er noe jeg gjerne velger å stå over. Leit var det derfor å oppdage at smakebiten med lam i curry var mer bein i curry. Jeg fant en kjøttbit på størrelse med lillefingerneglen min i sauseriet, resten av bitene viste seg å være små knokler. Selv i det jeg trodde var ren saus, som jeg hadde helt over risen, fant jeg stadig små beinbiter. Slikt mister jeg faktisk matlysten av. Sausen var heller ikke av de beste. Brun, grumsete og ganske kjedelig, tilsatt et par teskjeer av noe som skulle gi et snev av India. Min gane mener også at det var eksakt samme brune saus både på kyllingen, lammet og grønnsakene. Veldig lite inspirerende. Veldig lite aromatisk.Virker nesten som om kjøkkenet har benyttet fornorskede, fabrikkrydderblandinger, istedet for genuine indiske krydder i løsvekt. Veldig trist, for indisk mat kan være en sann nytelse.

Tandorikyllingen var deilig stekt og svært god på smak. Men igjen var det mer bein enn kjøtt. Det kan se ut til at buffetens kjøttretter (minus kyllinglårene) består av alle deler på dyret som ikke brukes på á la carte-menyen i kjelleren: halsparti, føtter, knoker osv. De bitene man vanligvis koker suppe og kraft på, men ikke serverer i sin helhet. En tradisjon som burde holdes i hevd med alle midler.

De mest vellykkede smakene på buffeten, utenom tandorikyllingen, var linsegryten, risen og den mildeste dressingen. Ganske forsiktige smaker på alt sammen, ingen store intrikate krydderopplevelser, men helt ok smak. Den sterkeste av dressingene (også den tykkeste) hadde ingen annen smak enn sterk, og da mener jeg ubehagelig BRENNHEIT. Det bittelille nanbrødet var veldig godt på smak. Deilig nesten røykaktig brødovnaroma, mykt og delikat. Måltidets høydepunkt faktisk! Det og brusen.

Våre mager hadde plass til mer mat, men det fristet ikke å forsyne seg for annen gang av buffetutvalget. Vi betalte og gikk. Var enige om at vi hadde mer lyst på knekkebrød med gulost fra kjøleskapet hjemme enn en porsjon til av trist, usensuell og brun indisk mat.

Mange minus denne gangen. Det som var positivt var den lave prisen og forholdsvis hyggelige kelnere. Tandorikylling og nan var også tilfredsstillende. Ja, ok da, det manglet litt kjøtt på kyllingen. Jeg gir Ma’Rajas buffet